Jeg arbeider med å gi språk til en livsfase mange kvinner opplever, men få har ord for. Det er fasen der noe er over, men det nye ennå ikke har tatt form. Mange beskriver det som å stå fast. Jeg tror ofte de står i en overgang.
Gjennom KiM hjelper jeg kvinner i midtlivet med å forstå hva som skjer når livet ikke lenger kjennes riktig - ikke ved å gi dem flere svar, men ved å gi dem et språk og en forståelse som gjør det lettere å orientere seg.
Hvorfor dette arbeidet betyr så mye for meg
Dette startet ikke som en forretningsidé. Det startet som min egen historie. Jeg vet hvordan det er å stå i et liv som ser riktig ut på utsiden, samtidig som noe inni deg vet at det er ferdig. Jeg vet hvordan det er å lete etter svar, analysere alt og vente på at klarheten skal komme. Og jeg vet hvordan det er å oppdage at problemet kanskje aldri handlet om å finne den neste retningen. Det handlet om å forstå hvor jeg faktisk befant meg.
Da jeg senere oppdaget overgangspsykologien til William Bridges, opplevde jeg noe uventet. Jeg fant ikke en løsning. Jeg fant et språk som beskrev det jeg allerede hadde levd. Det ble starten på KiM.
Min visjon
Jeg ønsker at mellomrommet skal bli en livsfase vi forstår - ikke en fase vi frykter. Jeg ønsker at færre kvinner skal tro at de står fast, når de egentlig står i en naturlig overgang. Og jeg ønsker at KiM skal bidra til at flere opplever det samme som jeg selv gjorde: At det som føltes som et retningsproblem, ofte viste seg å være et orienteringsproblem.